I den andre enden

Baksetet bestemmer: «Kan jeg være så snill å låne mobilen min?» Vi sitter i bilen på vei hjem fra fjellet, og jeg hører at spørsmålet mitt egentlig er ganske skrudd. En dame på over førti år må trygle lillebror om å få låne egen mobil.  De siste timene har han vært musikksjef, og fra mobilen har han spilt Kaptein Sabeltann 18 ganger på rad. HIV O’ HOI!

Ikke en dag uten: Dagens mobiltelefoner rommer mye, og vi bruker dem hele tiden. Undersøkelser viser at nordmenn overlever en dag på jobb med lommeboka gjenglemt hjemme. Er det derimot mobilen som er glemt, reiser mange av oss hjem for å hente den. Vi liker å være tilgjengelige

Foto: Mconnor/Morguefile.com

 

Ulike motiv: Mobiltelefoner er ikke bare en telefon, men en kanal for å finne informasjon og dele litt av oss selv. Vi leser aviser, skriver mailer, sjekker været og er på sosiale medier – kun ved hjelp av mobilen. Finner vi et fint motiv, så tar vi bilde og sekunder etter ligger bildet tilgjengelig for venner på Facebook og Instagram.

For en tid tilbake skulle jeg vise frem et bilde på jobb, og bladde meg gjennom en endeløs bilderull på mobilen. Midt blant bilder av glade barn og vakker natur fant jeg et lite flatterende bilde av meg selv sittende trøtt og naken på toalettet en tidlig mandag morgen. Lillebror hadde jo vært på jakt etter skumle motiv, og hadde skutt blink. Glad var jeg for at han ennå ikke kan kunsten å publisere på Facebook.

En app for alt: Jeg fikk min første mobil tidig på nittitallet, en grønn brukt mobil som var kjøpt til overpris fra en smart storebror. Den gang ble mobilen brukt til å ringe hverandre. Nå er det appene som dominerer telefonen. De kan hjelpe oss til å telle kalorier, være på mail, måle distanser, lage mat, følge med på fotballkamper og lese aviser. Lillebror har funnet frem en app som forvandler normale portrettbilder til å bli 30 kilo tyngre eller 20 år eldre, og en storebror har lastet «Paradise Hotell» appen. Trenger vi mer?

Noen som passer for meg? Sent på åttitallet satt jeg på et kjøkkengulv med døren inn til stuen stengt for alle som kunne høre. Den grå hustelefonen ble brukt i timesvis til å snakke med venninner. Viktige betroelser og problem som bare kunne løses ved å prate sammen. En periode kunne jeg nesten ikke gå hjemmefra, tenk om verdens vakreste gutt ringte og ingen svarte? Viktige samtaler ble tatt i telefonkiosker hvor mange mynter forsvant så altfor fort.

Foto: Hyperlux/Morguefile.com

Vanskelige tema kunne ikke sendes via sms, det måtte sies. Dagligdagse utfordringer måtte håndteres uten en eneste app.

Love scan: Lillebror kom gledesstrålende løpende inn på kjøkkenet i forrige uke. Femåringen hadde blitt vist en app som kunne sjekke hvem som passet best sammen som kjærester. Han lurte på om jeg ville sjekke ut om han og jeg egentlig passet sammen? Det eneste jeg måtte gjøre var å trykke tommelen mot mobilen sammen med han, så ville mobilen gi svar på om vi var en god match.

Foto: Arrowpedigree/Morguefile.com

Ny mobil: En dag skal lillebror selv få sin egen mobil. Han skal vokse opp i en verden hvor ingen på hans alder har hatt en hustelefon, og hvor telefonsamtaler på et kjøkkengulv er helt unødvendig. Han vil ikke vite hvordan det er å huske bursdagen til venner uten hjelp av Facebook. Han skal måtte høre en utdatert mamma fortelle om viktige telefonsamtaler hvor den varme stemmen i den andre enden var nok informasjon for å sjekke om noen passet sammen.

Han skal få høre om tiden uten sms, hvor ingenting kunne pakkes inn i smilefjes.

Han skal få høre om den gang da det ikke var nødvendig med en app for å måle forelskelse. Den ble best målt i antall kronestykker som gikk med i en kald telefonkiosk en viktig vinterkveld.

Foto: Clarita/Morguefile.com

 

 

Vi som venter

Et nytt år: Himmelen lyses opp av alle raketter. Et ensomt stjerneskudd er i ferd med å slukne i hånden min. Jeg skåler med sidemannen og ønsker et riktig godt nytt år. Dette skal bli et fint år! I år skal vi få bedre tid, et lykkeligere liv og en enklere hverdag. Vi lover hverandre at vi jammen skal bli litt slankere, mer romantiske og hjemme skal det bli mindre stress. Fjoråret forsvant jo bare, men nå er det nye året her og alt kan skje. Dette er vårt år!

En ny måned: Januar forsvinner så alt for fort. Dette skulle være en bra måned, tid for å trene litt ekstra, le mer, kjefte mindre.  Men den store forandringen kommer ikke. Hverdagen i januar ble akkurat like oppjaget som desemberdagene. Plutselig er det februar, og vi venter fortsatt på at magiske ting skal skje. Men vi er tilpasningsdyktige og tenker at februar også er en god måned. Nyttårsforsett er jo egentlig bare tull?

En ny uke: Søndag kveld og en ny uke planlegges. Vi ønsker å få plass til alt denne uken. Tid til å følge opp fritidsaktiviteter, foreldremøter, karneval og bursdager. Tid til morgenstund med gull i munn, god jobb, spennende middag, lese aviser og alt på stell. Kontroll over lekser og skitne klær. Tålmodighet nok til å lese på sengen for små troll, og ro nok til å synge alle godnattsanger som de deretter ber om. Alt er vel mulig for den som starter planleggingen i tide? Noen dager senere sier lillebror at mamma må være verdens sureste dame. I sofaen rister en oppgitt mann på hodet, og sier at han er enig med lillebror. Hvor ble det av den gode stemningen? Romantikken?

En ny helg: Endelig helg, sier vi. Dette skal bli en deilig helg! Vi skal endelig få tid til å være sammen, spise god mat og være sosiale. Vi elsker jo helger, ikke sant? Da skal vi bare trekke pusten og nyte at vi kan gjøre hyggelige aktiviteter. Sent søndag kveld innser vi det; denne helgen forsvant bare. Fotballcup, taco, skittent hus og trøtte voksne. Hvem sovnet egentlig først på sofaen? Og hvorfor krangler vi når vi skal ha fri?

 

Vi som venter: Mange er som oss. Vi mimrer om fine sommerferier og gode opplevelser. Snakker om spennende turer og lengter tilbake til fine ukompliserte kvelder.
Vi fortsetter derfor å drømme; om det gode året, den innholdsrike uken eller den beste helgen. Da skal vi kjenne på den deilige følelsen av harmoni, ro, kjærlighet og lykke. For en ting er sikkert; vi som venter er optimistiske, og vi gir aldri opp. Det sies jo at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves?

Akkurat nå har vi forresten begynt å drømme om sommeren. Den skal visstnok bli fantastisk fin, den beste noensinne - for alle oss som venter.

 

 

God jul

Tallenes tale er ganske klare, 22. og 23. desember er datoer som er på topp når det gjelder å bulke bilen. Vi kjører rundt i førjulsdagene og skal rekke alt, og noen ganger smeller det. Små bulker, store bulker – småskader, irritasjon og penger ut av vinduet? Hvorfor har vi voksne det så travelt før jul?

Jo - desember er hektisk. Juleavslutninger, luciafeiring og nissefest. Det gjelder å holde tunga rett i munnen, så lillebror ikke dukker opp i nissedrakt i luciatoget. Har vi oversikt?

Julemat skal i hus. Her skal det bli sprø svor og riktig tilbehør. Hvilke dag skal vi ha pinnekjøtt? Hva med kalkunen. Er vi sikre på at det er nok? Når skal vi egentlig krydre ribba? Det letes etter oppskrifter og grubles i de tusen hjem. Alt skal jo smake godt i julen.
Hvor er julestjerna, juletrefoten og lysene? Er det ingen som har skiftet ut juletrelysene som ikke virket i fjor? Hva med øksa? Vi må jo få juletreet ned i juletrefoten. Har du bare en sløv kniv? Det er jo ikke mulig å kappe en trestamme med dårlig verktøy?!?

Julegaver fyller huset – får alle noe de ønsker seg til jul? Er det rettferdig, spennende og bra nok?  Vi voksne handler gaver til de som egentlig har alt fra før, og prøver så godt vi kan å finne noe som er ønsket til jul. Blir du glad over det du får?

Et eller annet sted skjer det – helt umerkelig. Julefreden senker seg. Noen tenner et lys, en julesang settes på. Familier samles. Stress erstattes av en ro som kommer sigende.

Det er ikke så viktig at alt er perfekt. Vi vet det innerst inne. Hverdagen ellers er jo heller ikke alltid perfekt. Om en liten stund kommer vi ikke til å huske hva vi spiste, hva vi fikk eller hva som skjedde i desember. Men vi kommer til å huske hvem vi feiret julen med. La oss derfor la stresset fra desember ligge, og la oss bare være sammen.

Dette skal bli noen fine dager akkurat der vi er i år.

En fin julehøytid ønskes fra Lappeteppefamilien

 

Årets siste rare måned

Desember er her, og vi forter oss. Snart er det jul! Er kalender på plass, fire lys og stjerne i vinduet? Hva ønsker du deg til jul?

Ønsker: Noen ønsker kan ikke oppfylles. Et vennskap som ble borte, et forhold som gikk i stykker, en lengsel etter en annen, en trygghet som ikke finnes – eller noen vi ikke skal se igjen. Noen gleder seg ikke til jul, og dette er vanskelig å ta inn over seg midt inne i vår egen lykke. Vi skal jo være glade – snart er det jo jul!

Foto: Ladyheart/Morguefile.com

For noen dager siden kunne vi lese i Aftenposten om 88 år gamle Reidun Orest som satte inn en annonse for å finne noen som kunne tenke seg å feire jul sammen med henne. Etter et langt liv var hun nå ensom i desember. Henvendelsene strømmet på og hun kommer til å få en fin jul, mange ville jo være sammen med henne.

Vi synes det er vanskelig å snakke om ensomhet, og vil helst ikke vise denne siden til de vi omgås. Idealet er å ha mange gode venner, være en sosial person og delta der det skjer.

Ung og ensom: Livet er ofte slik at flere av oss blir ensomme i alderdommen. Men vi snakker ikke så mye om at det også er andre faser i livet hvor vi er eksponert for ensomhet. Nyinnflyttet til et sted, tiden etter et brudd, ny skole eller ny jobb.

Selv var jeg ikke forberedt på følelsen første gang. Tidlig i tyveårene, singel og nyinnflyttet til Oslo – og ingen å feire nyttårsaften med. Årets siste dag hvor alle rundt deg har festlige planer, og selv har du ikke noe å gjøre. Lykken ble en farmor som også var alene – og sammen med henne hadde jeg min beste nyttårsaften noensinne.

Foto: Ukjent/Morguefile.com

Desember forsterker ofte ensomheten. Det vonde blir vondere og smerten enda dypere. Julen er en tøff tid av flere grunner. Det er en familiehøytid, selv om så mange familier har gått opp i stykker.

Julefryd: Jeg gruet meg til den første julen uten barn etter samlivsbruddet. Å feire jul uten små barn rører ved dype strenger hos oss, og akkurat det året ville jeg bare at julen skulle bli ferdig så fort som mulig. Også den gang var jeg heldig – en venninne var i samme situasjon og den kvelden ble en fin kveld oss to uten barn. 

Et menneske kan være ensom – men sammen med en annen forsvinner mye av det vonde. Denne julen har UNICEF laget en egen julekalender for oss voksne for å fokusere på hvor viktig «den ene» kan være i noens liv.

Det er ikke alltid enkelt å være en familie. Brudd, ensomhet, å miste noen. Det har vært et bratt år for mange. Omsorg, omtanke, nestekjærlighet. Vi skal huske hverandre i julen. Kjenner du noen som trenger en oppmuntrende telefon før julen ringes inn? Kanskje kan du være den ene for noen?

Foto: Ukjent/Morguefile.com

Nå tennes første adventslys: Vi tenner det første lys nå i desember, uansett hvordan året ellers har vært. Gode minner, vonde minner, håp og fremtid. Forventningsfulle barn, mange drømmer, slitne voksne, glade familier og triste tanker. Alt passer inn nå i desember. Sånn sett er ikke rare desember annerledes enn resten av året.

En god advent ønskes fra Lappeteppefamilien.

Foto: Morguefile.com

F for far - F for forglemmelse

Jeg skjønte det noen timer for sent i dag. Han fikk ikke kaffe på sengen. Ingen pakker eller hjemmelaget kort. Ingen som fortalte han at nettopp han var verdens beste. Han ble pisket opp av senga, vekket av unger som brølte at pappa skulle stå opp.

Da jeg noen timer senere er innom den søndagsåpne matbutikken for å handle melk og juice ser jeg det. Kakene som står stablet inne på kjølerommet, med ordet «FAR» skrevet med sirlig skrift på søt marsipan. Ingen vanlig søndag – men selve FARSDAGEN.

Foto: Matoppskrift.no

Så til de av dere som ikke har startet dagen med å gi kake på senga. Til dere som ikke har kake i huset. Til dere som ikke har fått barna til å handle inn sjarmerende gaver til husets mann. Til dere damer som har forsøkt dere på tynne løgner om at ingen heller husker morsdagen. Det er på tide å kapitulere. La oss sammen innse at vi innimellom må skryte litt av mennene, og la oss bruke denne glemte dagen til akkurat det:

F for far og F for flott. I dag skal vi feire all fine menn. Han som er i sin beste alder, år etter år. Han som er redd for å bli for gammel, og som omfavner alle som sier at han fortsatt ser ung ut. Han som plutselig oppdager at det har blitt mindre hår på hodet og mer hår i nesa. Han som oppdager at grå hår er en realitet, og at ungene har samme skostørrelse som han.

Foto: Clarita/Morguefile.com

F for far – og F for fotball. I dag skal vi feire han som alltid har litt liten tid. Det er så mye som skal rekkes. Har ikke resten av huset fått med seg at det er viktige ting som skjer denne uken? Fotball i 1. divisjon, fotball i eliteserien, og utenlandsk fotball. Hvem rykker opp – og hvem rykker ned? Hvem trøster far når laget taper og ingen scorer? Far hyler av fortvilelse og ber til høyere makter om at noen snart må bytte ut dommeren og få inn noen som kan spille fotball. Når damer i huset hinter om at det går litt vel mye tid til den fotballen, kan husets far fortelle at det akkurat nå er en veldig viktig kamp – og at slike diskusjoner bare handler om damer ikke skjønner seg på fotball.

F for far – og F for full fart. I dag skal vi feire han som er litt av alt. Litt stresset, og litt rolig. Litt aktiv og litt lat. Litt sur og litt lattermild. Litt voksen…og litt barnslig. En voksen fyr som stadig må ta voksne valg, men i neste øyeblikk slåss han med husets tenåringer om å få lov til å ta neste runde på play station.  "Dette er min kamp gutter. Flytt dere og gjør plass til husets beste på tv spill." En ivrig fyr som mener at det bare er den beste som skal vinne - og at det er han. En voksen mann som hyler av glede over å vinne over husets yngste, og som ber på sine knær om å få spille bare en omgang til.

Foto: Clarita/Morguefile.com

F for far og F for familie. I dag skal vi feire han som er far, og si at han er ikke så ille. Jo visst er han ofte stresset, irritabel, morgengretten, og oppgitt. Noen ganger barnslig, andre ganger satt. Akkurat slik som dama han bor sammen med. Men mest av alt ser vi en mann gjør sitt beste. Han som kjører hit og dit for å rekke alt. Hvem skal kjøres på fotballtreninger? Er det foreldremøter? Skal du i bursdag i dag? Mangler vi melk og brød – må jeg kjøre på butikken?  Han som mener at ingen vekker han når han sovner på sofaen hver kveld, og at morgenstund ikke har gull i munn. Han som leter etter nøkler, mobiltelefon, lommebok, og romantikk. Hvor er alt sammen?

Hurra for han som gjør sitt beste for at akkurat dette skal være en fin familie.

Gratulerer med dagen!