Vi som venter

Et nytt år: Himmelen lyses opp av alle raketter. Et ensomt stjerneskudd er i ferd med å slukne i hånden min. Jeg skåler med sidemannen og ønsker et riktig godt nytt år. Dette skal bli et fint år! I år skal vi få bedre tid, et lykkeligere liv og en enklere hverdag. Vi lover hverandre at vi jammen skal bli litt slankere, mer romantiske og hjemme skal det bli mindre stress. Fjoråret forsvant jo bare, men nå er det nye året her og alt kan skje. Dette er vårt år!

En ny måned: Januar forsvinner så alt for fort. Dette skulle være en bra måned, tid for å trene litt ekstra, le mer, kjefte mindre.  Men den store forandringen kommer ikke. Hverdagen i januar ble akkurat like oppjaget som desemberdagene. Plutselig er det februar, og vi venter fortsatt på at magiske ting skal skje. Men vi er tilpasningsdyktige og tenker at februar også er en god måned. Nyttårsforsett er jo egentlig bare tull?

En ny uke: Søndag kveld og en ny uke planlegges. Vi ønsker å få plass til alt denne uken. Tid til å følge opp fritidsaktiviteter, foreldremøter, karneval og bursdager. Tid til morgenstund med gull i munn, god jobb, spennende middag, lese aviser og alt på stell. Kontroll over lekser og skitne klær. Tålmodighet nok til å lese på sengen for små troll, og ro nok til å synge alle godnattsanger som de deretter ber om. Alt er vel mulig for den som starter planleggingen i tide? Noen dager senere sier lillebror at mamma må være verdens sureste dame. I sofaen rister en oppgitt mann på hodet, og sier at han er enig med lillebror. Hvor ble det av den gode stemningen? Romantikken?

En ny helg: Endelig helg, sier vi. Dette skal bli en deilig helg! Vi skal endelig få tid til å være sammen, spise god mat og være sosiale. Vi elsker jo helger, ikke sant? Da skal vi bare trekke pusten og nyte at vi kan gjøre hyggelige aktiviteter. Sent søndag kveld innser vi det; denne helgen forsvant bare. Fotballcup, taco, skittent hus og trøtte voksne. Hvem sovnet egentlig først på sofaen? Og hvorfor krangler vi når vi skal ha fri?

 

Vi som venter: Mange er som oss. Vi mimrer om fine sommerferier og gode opplevelser. Snakker om spennende turer og lengter tilbake til fine ukompliserte kvelder.
Vi fortsetter derfor å drømme; om det gode året, den innholdsrike uken eller den beste helgen. Da skal vi kjenne på den deilige følelsen av harmoni, ro, kjærlighet og lykke. For en ting er sikkert; vi som venter er optimistiske, og vi gir aldri opp. Det sies jo at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves?

Akkurat nå har vi forresten begynt å drømme om sommeren. Den skal visstnok bli fantastisk fin, den beste noensinne - for alle oss som venter.

 

 

Skal vi sove sammen?

1 + 1 = 2: Vi møter hverandre, og vi trenger ikke lenger to senger. Heretter skal vi alltid sove sammen, sier vi. En seng selges, og en beholdes når vi flytter sammen. Sengen er kjempestor, vi sover jo alltid tett inntil hverandre. Trenger vi egentlig en seng som er 1,80 bred? Du stryker meg på kinnet før vi sovner. Sov godt, kjære du. Legg deg i armkroken min.

Foto: Ferguweb/Morguefile.com

1 + 1 = 3: Vi tør nesten ikke sove nå, en nyfødt gutt ligger inntil oss. Han sover så godt, og vi kan ikke stoppe se på han. Lukten av baby ligger i rommet, og vi hvisker god natt til hverandre.

Foto: Morguefile.com

1 + 1 = 4: Er du klar over at du snorker? Han dytter meg hardt i ryggen, og jeg hører selv mine egne høye lyder. Gravide damer tar stor plass i sengen, og de peser når de sover. Har du spist hvitløk også? Det er jo ikke mulig å sove ved siden av deg! Neste morgen sier han at han aldri har sovet så dårlig, en gravid dame på høyre side og en forkjølet toåring på sin venstre side.

Ei lita jente blir født. Hvem sover hvor i natt? Lillebror brøler etter mamma midt på natten, og en døgnvill dame går på jakt etter smokk og bamse. Hvor f… er den bamsen??? Lillebror brøler så høyt han bare kan, og gir seg ikke før lillesøster også våkner. En trøtt mann later som han sover, og håper at en trøtt dame står opp en gang til. Sint dame kjefter på han som ikke står opp. To voksne legger seg på hver sin side i senga, Takk og lov for at det er en stor seng!

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7: Store brødre blir tenåringer, og vil aldri legge seg. Husets voksne sover, en på sofaen og en sovnet inne i en barneseng.  Er det ingen som skal se på nyhetene på tv i kveld, eller? Store brødre synes de voksne er treige.

Visste du at søvn er viktig for helsen? Min kjære slenger avisen over til meg, og jeg kikker trøtt på forsiden. Lunken kaffe drikkes mens jeg leser at det bare handler om å skape et godt sovemiljø. Nok søvn gjør deg visstnok smart, sexy og slank. Jeg vedder på at journalisten aldri har blitt kastet ut av senga av en hissig toåring, tørket spy om natten eller jaget vekk monstre som ligger under en barneseng.

1 + 1 = 2: Jeg våkner midt på natten. Jeg er alene. På stua sover en mann med alle klærne på. Skal jeg vente til han våkner av seg selv, litt kald etter å ha sovnet for mange timer på en sofa? Eller skal jeg vekke han og tilby en varm dyne? Jeg slipper å ta et valg, - lillebror hyler på naborommet og vil ikke være alene. Liten gutt og trøtt mann kommer inn på rommet, begge vil ha samme dyne.

Vi ligger på hver vår side i senga. Du strekker en hånd over til min side – og klapper meg på kinnet  - i en seng som er akkurat passe stor

Smaken av uavgjort

Fotball er i utgangspunktet enkle greier.  Det er et favorittlag, og så er de andre lagene. Vi heier på laget vårt, og fylles av barnslig lykke når de vinner. Kamp etter kamp. År etter år.

Lappeteppefamilien fikk en god start på vårt familieliv da det viste seg at alle gutta i huset heiet på samme lag. Slikt er jo ingen selvfølge når to voksne forelsker seg i runde nummer to. Jeg trakk derfor en lettelsens sukk da en voksen mann og tre små gutter begynte å synge ”You never walk alone” etter få dager i samme hus.

Foto: Ladyheart/Morguefile.com

Det har aldri vært noe diskusjon om hvem Lappeteppefamilien heier på, men denne sommeren har idyllen slått sprekker.

Lillebror på fire år gjør livet mer komplisert for de som heier på Liverpool. Han har jo fått klar beskjed fra store brødre om at det finnes bare et lag, og han har fått fotballtrøye og shorts av sin far, gutten SKAL heie på Liverpool.

Men lillebror har fått høre om Manchester United, og sier at de er best. I tillegg sier han at han egentlig liker både Liverpool og Manchester United, hva er problemet med det egentlig? Lillebror må forsvare sitt utradisjonelle syn for store brødre som sier at han er en tulling. 

Foto: Darnok/Morguefile.com

Lillebror har meningers mot. For et par uker siden var han på Norway Cup for å heie på store brødre. Han var kledd i Liverpool fra topp til tå, men ropte ”heia Manchester United” så høyt han kunne fra sidelinjen. Min kjære likte situasjonen dårlig, og ville bestikke lillebror. Han ble lovet både popcorn og pølse hvis han bare ville bli med bort et øyeblikk. Lillebror liker popcorn, og løp bort til kiosken, klar for å bli kjøpt til taushet.

Mannen bak kassa var Liverpool fan, og ser at Lillebror har riktig trøye. ”Så fin trøye du har da” sier han til Lillebror som spiser pølse. Lillebror sier at han egentlig liker Manchester United, men at dette er den eneste fotballtrøya noen har villet kjøpe til han. Derfor må han kompensere med å heie på United.

Finnes det bare et favorittlag? Hvem skal vi egentlig heie på?

Lillebror er tøff, og vi er to i huset som synes dette med favorittlag er komplisert. I fjor sommer var jeg også på Norway Cup, og min kjære var fotballtrener for laget til en av sine sønner. Eksen min er også fotballtrener, for laget til vår sønn. Dette har aldri vært noe problem, da de spiller i ulike fotballkretser. Norway Cup bringer som kjent ukjente sammen til lek og moro, og vips så var dilemmaet et faktum. Hvem heier jeg på når våre gutter plutselig havner i samme kamp på hvert sitt lag, og jeg har barn med begge trenerne?

Foto: Morguefile.com

Min kjære hadde i taktikken klar. Kampen står jo mellom 11 mann på banen, men dette var også en kamp på sidelinjen.

Fotball er viktig. Trenerne vet hvor gode de andre lagene er - hvem som vinner og hvem som taper. Hvem som har de raskeste spillerne, og hvem som har den beste keeperen.

Men i tillegg undres de på - Hvem er den beste treneren?

Kampen ble blåst i gang. Jeg heiet hjelpeløst på begge sider for å tilfredstille både gutter og trenere. 

I øsende regn delte jeg paraply med den nye kona til min eksmann, sånn er det i Lappeteppefamilier – vi er mange som er på sidelinjen.

Hun og jeg har vært på mange fotballkamper sammen, og prøver å holde kontroll på antall mål og hvem som vinner. Vi heier jo på samme lag. Denne dagen var vi likevel enige om at uavgjort ville være dagens seier. 

Jeg gir derfor Lillebror en klem og sammen roper vi heia i hytt og pine til begge lag. La begge vinne litt. Fotball er i utgangspunktet enkle greier. Uavgjort er likevel helt ok for de av oss som synes at fotballivet til tider er komplisert - akkurat som livet ellers.  

En god fotballhøst fra Lappeteppefamilien

Lukten av gull

Forberedelse før kamp: Husets gullklump lukter gull. Alt var klart for den store kampen. En hjemmelaget pizza i ovnen, lillesøster og lillebror sover, og vi skal se på tv sammen med storebror. En skikkelig kosekveld skulle det bli, med håndball på tv. Dette har huset voksne sportsentusiast gledet seg lenge til. Endelig er vi samlet til en kveld med bare sport på tv.

Min kjære, husfaren er en sporty fyr – fra sofaen eller fra tribunen.  Dette har vært en travel sommer for han. Egentlig har vel hele året har vært ganske stressende. Slalom, langrenn, utfor, fotball, tennis, friidrett, golf og håndball. Han har beveget seg fra den ene store begivenheten til den neste, alltid like engasjert. Derfor har han vært en lykkelig fyr den siste tiden, det ble aldri skikkelig pause i sommer. Eliteserie i fotball, og nå OL, kan det bli bedre?

Foto: Morguefile.com

Kampen er i gang: Husfar tripper fornøyd rundt og teller ned til kamp, dette skal vi vinne. Kjør på Sulland, ta den ballen Heidi, dette klarer du. Herlig Breivang! Lydnivået er allerede høyt. Døren lukkes inn til lillebror og lillesøster, her blir det lett å våkne for små troll. Husets eldste supporter fyrer seg fort opp, hvorfor klarer ikke laget å score???

Timeout: Husfar irriterer seg over at Norge ikke scorer når de er i flertall på banen. Kom igjen Norge!! Storebror flytter seg nærmere meg, en voksen entusiast trenger ekstra plass i sofaen.

Volumet øker, og det hamres i sofaen. Storebror må si fra. Hva med å være litt positiv fattern?? Du kan jo ikke sitter her å kjefte hele tiden? En gutt kikker skjevt bort på han som hyler av entusiasme. Jentene kommer jo uansett til å vinne sølv hvis de taper denne kampen – er det så ille?

Husfar har reist seg halvveis opp nå. I den ene hånden har han et pizza stykke, og den andre hånden brukes til å peke på umulig dommer, håpløse spillere og alt som er galt på banen.

Foto: EmmiP/Morguefile.com

Rødt kort: Jeg tar et ekstra pizzastykke, og lurer på om naboene tror at det er husbråk hjemme hos oss. Det hyles ved siden av. Det er jo en kritisk fase i kampen for han. Det brøles høyt når sjanser brennes, og ord som ingen andre i huset får lov til å si renner ut av min kjære.

Storebror kikker bort på meg, og himler oppgitt med øynene over sin far. Vi er

klare for å ta en sjefsavgjørelse sammen. En voksen mann ilegges rødt kort og tusler oppgitt ned til en annen tv, en etasje unna oss. Der nede ropes det engasjert helt til kampen er over.  

Etter kampen: En glad mann kommer opp fra kjelleren, Norge vant. Han sier at vi har verdens beste håndballjenter. De må være tidenes lag, og Linn Sulland er drømmedama.  Storebror sier at pappa er gal, og at han må skjerpe seg. Det er jo bare sport! Min kjære er så lykkelig som det er mulig å bli, og sier at dette har vært en skikkelig koselig kveld. La oss gjøre dette oftere sammen.

Hurra for OL og hurra for at den nå går mot slutten – hilsen Lappeteppefamilien

Foto: Grafixar/Morguefile.com

Varmt vann - varme følelser

På hjemmebane er det lett å ta ting for gitt. Hverdagen glir avgårde, uten at vi egentlig reflekterer over hva som utgjør en forskjell mellom harmoni og kaos. Dette får vi imidlertid testet hver sommer, når Lappeteppefamilien er samlet på ferie. Det skjer noe når vi er samlet i en liten ferieleilighet, med felles døgnrytme, to soverom til syv mann og all tid sammen. Den største overgangen er likevel at vi alle skal dele på det ene badet – til samme tid.

Her er en liten rapport fra hun som var sist i køen på badet på ferie:

Store brødre har allerede dealet om hvem som skal først på badet. Det er den uslåelige regelen som heter ”størst er først” som gjelder – det betyr at alle store brødre kommer inn på badet før lillebror. Storebror 1 tar plass på badet og låser døren. Dusjen renner. Lenge. Lukten av dusjsåpe og dampen av
varmtvann siger ut av døren.

Foto: Puravida/morguefile.com

Etter 15 minutter hamrer storebror 2 på baderomsdøren, og lurer på om noen har sovnet der inne. Storebror 1 dytter borti storebror 2, og sier at han er en masekopp.

Storebror 2 går inn i dusjen og tenker at han skal dusje minst like lenge som førstemann, og vi andre som sitter i kø hører vannet sildre. Lillebror får plutselig dårlig tid, han må på do. Lillebror sparer aldri på kruttet – Låås opp døra, jeg må på do!! Nååååå!

En våt storebror må slippe lillebror inn, og venter tålmodig på at lillebror skal bli ferdig. Lillebror har god tid, og sitter på doringen og prater om Kaptein Sabeltann. Hva med å bli ferdig snart? Storebror 2 er kald og våt. Nå må han dusje ekstra lenge.

Anita Patterson/Morguefile.com

Storebror 3 venter på tur, og kupper badet rett foran nesa til lillesøster. Han klager over at det lukter dritt på badet etter at lillebror har vært på do. Dette stinker.

Lillesøster sitter slukøret utenfor badet og er fornærmet. Hun ville jo bade nå, et langt bad hvor hun leker at det lunkne vannet i tannglasset er kaffe. Er det noen som vil smake?

Min kjære  - husfaren, begynner å ane uråd. Hvor mye varmtvann er det igjen i varmtvannstanken? Han kommanderer storebror 3 til å avslutte dusjen, en voksen mann trenger mye vann. En irritert storebror sier at han ikke rakk å vaske håret, og at voksne menn er sure.

Foto: Gladtobeout/Morguefile.com

I den lange ventetiden funderer jeg på om neste års sommerferie går til en spartansk hytte med utedo og kaldt vann, slik at alle mann lærer å sette pris på en kort liten dusj. Dette er ikke akkurat Lars Monsen.

Jeg skjønner at alt håp er ut da jeg etter en stund går inn på badet for å vaske håret. Der ligger Husfar i badekaret og leser nyheter på mobilen. Han håper det går greit for meg at det bare er kaldt vann igjen.

God helg (med eller uten stor varmtvannstank) fra Lappeteppefamilien

Mødre, mestere og trampeklapp

Ei lita jente skal synge solo på første verset i adventskonserten. Holder stemmen, eller sprekker den på kompliserte høye toner? Tenåringsjenta som spiller fløyte i skolekorpset, kommer de til å høre at det spilles feil på vanskelige partier? Midterst på fotballbanen - hvordan er det mulig å bomme på åpent mål?  Presentasjonen som skal gjøres på jobb, er det bra nok?

Forventninger og kribling. Dag etter dag. Den intense følelsen før vi kjenner når vi skal gjøre ukjente ting. Mestrer jeg dette?  

Livet er fullt av akkurat dette. Hva klarer jeg? Hva kan jeg bli? Hva kan jeg oppnå? Er jeg bra nok? Liker du det jeg gjør?

Foto: Sideshowmom/Morguefile.com

Danny flytter inn: Jeg må innrømme at jeg ikke reagerte nevneverdig da min eldste sønn kom hjem fra skolen og sa at han skulle spille Danny i et skuespill på barneskolen. En distre mamma spør halvt interessert hvem Danny egentlig er, og en tenåring kikker oppgitt tilbake. Vi snakker Danny Zuko fra Grease  - med andre ord John Travolta. Da våknet mor: Skal gutten min være John Travolta?? Tøffe John som danser herlig, synger rått og sjarmerer vakre Sandy. Klarer du det, lille venn?

Klarer du det? Spørsmålet kom helt automatisk. Glemt var pedagogiske teorier om mestring og selvfølelse. Vi vet jo at det er viktig å støtte barna til å videreutvikle seg, tørre ting, oppnå nye mål. Likevel, så står jeg på sidelinjen med hjertet i halsen og gruer meg på barnas vegne. Kommer dette egentlig til å gå bra? Jeg er i selskap med flere nervøse foreldre som tropper opp på  skoleavslutninger, fotballkamper, danseoppvisninger, konserter og skuespill. Svette på sidelinjen – måtte det bare gå bra. La det bli en fin dag! La de kjenne gleden over å få det til!

We go together: Hva er replikkene, hvordan er de dansetrinnene. Husker du sangen? Hjemme hos oss har ingenting vært overlatt til tilfeldigheter i det siste. Jeg får et morskt blikk når replikkene glemmes. Danny øver jo hele døgnet. En sliten mamma forvandlet til Sandy på hjemmebane. Hun som synes at Danny er verdens tøffeste type.

Greased lightnin’ Dagen er kommet, og forestillinger skal spilles for spente foreldre. Husets Danny er spent, men rolig. Dette har han kontroll på. Jeg som bare skal sitte i salen er kjempenervøs. La alt gå bra for husets Travolta! Hva om motet svikter? Han må jo være mye tøffere enn jeg noen gang har vært.

You’re the one that I want: Er alle voksne klare for Grease? Ungene på scenen tar oss med storm. Dansen sitter, sanger huskes og replikker veksles. Vi voksne er så stolte. For en gjeng de er! Tenkt at dere tør å opptre for alle oss? Hvem har de arvet dette fra?

Det sies at det er vårt selvbilde som setter begrensninger i livet. Kanskje blir det også færre begrensninger når vi voksne legger bort all tvil og sier til både oss selv og ungene at «dette fikser du helt supert»
Trampeklapp og gode klemmer. Danny er lykkelig etter forestillingen, endelig er han ferdig. En mamma svever av lykke. Mer nervøs enn om jeg skulle gjort det selv, og så stolt som bare en mamma kan klare å være – når alt er over.

Hilsen Lappeteppefamilien

PS! Lykke til med neste ukers sommeravslutninger på skoler og i barnehager – det kommer til å gå helt fint! De er faktisk tøffere enn oss!

Foto: Chamomile/Morguefile.com

Lillebrors vise

«Det kan bare lillebror»: Lillebror er 4 år og er hos frisøren. Hun er av den sosiale typen og vil gjerne høre om familien hans. Har du noen søsken du da? På sidelinjen blir jeg sittende litt stolt og litt flau når lillebror forteller ivrig om livet i lappeteppefamilien.

For lillebror har oversikt. Før frisøren har rukket å klippe rett pannelugg har lillebror fortalt at mamma er kjæreste med pappa, men at hun har hatt en kjæreste før. Sikkert flere også. Men de er ikke kjærester lenger, for nå er pappaen til storebror kjæreste med en annen dame. Og pappaen til lillebror har kysset en annen dame før han også, og da fikk de to barn. Men nå har den andre dama også en annen kjæreste. Så nå kysser pappa bare på mamma, i alle fall når mamma ikke er sur for noe. Noe hun jo er ofte.

Puh….lillebror trekker pusten før han rekker å fortelle at han ellers har fått en lillesøster. Og så har han tre store brødre. Men de store guttene er ofte på farten – for de bor jo flere steder.

Foto: Barefootboy/Morguefile.com

«Lillebror synes det er så trist, fryktelig trist – sikkert og visst. Alle de andre har gått av sted, og uten at han fikk bli med. Men når de så kommer hjem igjen..»
I lillebrors verden er de store guttene heldige. Tenk å ha flere hus, to senger, to tannbørster, mange voksne. Hjemme hos lillebror er det så stille noen dager, når store brødre er borte. Men så kommer de tilbake. Lillebror løper ned trappa mens han hyler av glede. Endelig er du her! Bli med på rommet mitt. Jeg vil ha en kos! Så fin genser du har. Mengder av oppmerksomhet fra store gutter som akkurat nå er de tøffeste på jord.

Men hvorfor er det slik at noen barn har flere hus? Hvem er faren til storebror, og hvem er moren til hvem? Hva med de nye kjærestene? Når skal lillebror få flere hus? En mamma til?

Foto Darnok/Morguefile.com

«En gang skal lillebror selv bli stor, fryktelig stor, større en mor» Lillebror prøver å forstå verden. Jentene i barnehagen leker kjærester og sier at han skal være med på leken. Men hva er egentlig en kjæreste? I barnehagen sier jentene at kjærester skal bo sammen og være mamma og pappa. Men hvorfor har mamma vært kjæreste med noen andre enn pappa? Hvorfor slutter noen å være kjærester?

Mamma forklarer om livet med enkle ord, prøver å velge riktige ord med omhu. Hvordan skal vi få en gutt til å forstå at noe ikke alltid varer? Og at triste brudd etter hvert kan skape muligheter for nye gode hverdager – med andre mennesker? Nye familier kan skapes og bli noe fint. En ny lapp i livets lappeteppe. Kan lillebror forstå dette? Vi er jo en lappeteppefamilie.

Lillebror sier en dag at han skal flytte. Han går på rommet og henter den fineste skjorta, og roper på mamma. Er det ok om han flytter allerede i dag? Karin i barnehagen sier at de skal flytte sammen. Gifte seg. Det skal skje nå. Men han kommer nok tilbake, for de er jo ikke kjærester så lenge, er det ikke slik det fungerer?

"Det er det bare lillebror, og ingen flere som kan" Mamma spør om han kan vente til fiskepinnene er spist opp, og det er greit for lillebror. Han har jo ikke dårlig tid. Dette med kjærlighet er jo komplisert. Vi kan snakke om kjærlighet når middagen er spist, for lillebror ser jo at livet er ganske greit akkurat nå – med et rom, en lillesøster, store brødre som er der ofte - en mamma og en pappa. Akkurat nå er dette akkurat nok for lillebror.

På hyttetur med hotellkongen

Gode tips fra Dine Penger: Det økonomiske tidsskriftet ”Dine Penger” har i påsken en artikkel for den voksne målgruppen med overskriften ”Slik moser du familien i Monopol.” Her kan vi lese hvilke gater som er den beste investeringen, og ved å følge gode råd kan du sikre deg en sikker seier i spill over familie og venner.

Påsken er en god tid for familie og vennskap, kanskje er små og store samlet på en hytte – klar for å hyggelige aktiviteter. Hva med et slag Monopol?

Foto: Matthew Hull/Morguefile.com

Hvem kan knuse meg? Min kjære elsker å vinne. Gi mannen en terninger, et spillebrett eller en dartpil. Eller hva med en kortstokk? Det er ikke så mye som skal til, før lysten på å vinne stiger frem. Er det noen som ønsker en duell? Hva med et slag amerikaner? Er dere klare for å slå en mann i sin beste alder?

Jeg burde luktet lunta da han ville spille Monopol med de store guttene på vår siste hyttetur. En leken mann på jakt etter noen å spille mot. Kan vi klare å kåre en vinner og en taper før vi kvelden er omme? Store gutter var ikke vanskelig å be, og snart var de samlet rundt bordet.

 

 

Forvandlingen kommer raskt: Det er da jeg ser forvandlingen. En voksen mann forvandles til en konge. Han sitter på hyttetur og tror han er hotellkonge. Jo visst skal han sikre seg de beste gatene, de dyreste adressene, og de smarteste plasseringene. Store gutter spiller Monopol for første gang, og er vitne til et kjøpsraid som de er dømt til å tape. Seierssmilet lurer allerede i munnviken til hotellkongen.

I vår Lappeteppefamilie ender vi lett opp med interne maktkamper, mellom voksne og barn – eller mellom mine og dine barn. Et enkelt Monopolspill gjør ikke saken enklere. Da jeg oppdager at han mumler  noen smarte triks til sin sønn, ender jeg også opp med å gjøre det samme til min sønn Snart er vi inne i en tøff kamp. Mann mot kvinne.

Selvfølgelig vinner han. Min kjære er belest, og kan sin teori om spill. Han vet  hva som er de beste kjøpene, og han sitter igjen med bordet fullt av penger, mens vi andre må pantsette hus, hotell og flotte adresser.

Tenker du at han tar seieren med fatning? Nei – det skjer selvfølgelig ikke. Han hopper rundt, mens han brøler at han er uslåelig.  Hurra for han!! Alt mens vi andre tørker tårer og plukker sammen hus, hotell og papirpenger.

Foto: Grafixar/Morguefile.com

Alt til sin tid: Hotellkongen er helt konge. Heldigvis for oss andre varer ikke følelsen så lenge. Da han kommer inn på toalettet oppdager han at lillebror på 4 år har benyttet fristunden til å stappe to doruller ned i toalettet. Hotellkongen ender derfor opp som hyttas dokonge, der han banner og plukker vått dopapir opp fra dypet.

Til alle dere som i likhet med meg er naive, vær på vakt hvis en mann i sin beste alder inviterer på et slag Monopol på påskefjellet. Eller -  vær beredt, ved å lese artikkelen om lure triks før du går i gang.

http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10072949

Lykke til – og god påske fra Lappeteppefamilien.

Bil, bøller, boller og brus

Da jeg møtte min kjære hadde jeg en cabriolet. En skikkelig ufornuftlig bil, med plass til mor og ett barn. Men i møtet med en kjekkas med to barn, så var en tøff småbil straks uaktuelt. Vi solgte begge våre biler og ble eiere av en stasjonsvogn og en syvseter – fornuftige biler med god plass til mine, dine - og våre barn. Fem barn på tur sammen med oss ville ikke være noe problem! Fort oppdaget vi realiteten; en syvseter skal teoretisk ha plass til syv personer, men da er det null plass til bagasje. Syv personer i en syvseter, må være gode venner - hele tiden, det er ingen plass til krangling.

Vi drømte om hyggelige bilturer hvor alle kunne sitte samlet. Høre på radioen, snakke fint sammen og komme frem til målet. Selv husker jeg godt bilturene på 70 tallet, hvor min far dro frem reisekjøkken og vi spiste skikkelig middag ute på tur. Koteletter, poteter og 50 mil i bilen var ikke noe problem. Ekte familieidyll, riktignok fra et barns ståsted.

Foto: Clarita/Morguefile.com

Våre bilturer med Lappeteppefamilien føles alltid litt mer kaotiske. Vi klarer ikke å få til humørfylte turer slik som de gjør på tv, hvor de voksne ler og barna sitter rene og blide i baksetet. Det føles mer som en hermetikkboks som er i ferd med å sprekke. Innholdet er sure voksne, slitne unger, boller og brus. Her er en hverdagsrapport fra vår siste biltur for hele gjengen:

Avreise nærmer seg: Har vi fått med alle skiskoene? Hvor er nøkkelen til hytta? Min kjære er allerede i stresset modus, der han forsøker å skaffe seg en oversikt. Syvseter med syv personer – det betyr null plass til bagasje. Vi kan glemme å ta med vogn og kofferter - sett dere inn i bilen, så stuer vi bagasjen under beina deres!

Hvem skal sitte hvor? Store brødre diskuterer allerede – hvem skal sitte hvor. De kan velge mellom to trange plasser bakerst, eller et smalt sete – klint inn mellom to bilstoler, hvor lillesøster og lillebror regjerer. Klarer de å bli enige før det blir kveld?

Sett dere inni bilen: Min kjære er bestemt og målrettet, nå vil han av gårde. Fem unger og to voksne kjører av gårde, med matposer, bleier, superundertøy og pågangsmot. Vi er klare for 20 mil sammen i bil. Dette blir hyggelig!

Foto: Darnok/Morguefile.com

Hvor lenge er det igjen? Førstemann spør før vi har kjørt 5 kilometer. Når er vi fremme på hytta? Fra forsetet telles det til ti og svares kort. Det er lenge igjen - slapp av.

Hvem er det som dytter meg i ryggen? Det brøles fra midterste sete. Store gutter erter hverandre. Noen pustes i nakken, en klypes litt. Det synges høyt eller hviskes til noen blir sure. Hvor mye bøll kan gjøres før noen sprekker? Min kjære sprekker med en gang, og vi har kjørt i et kvarter. Han brøler at alle skal holde fred, og truer med at de kan gå resten av veien. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å surne skikkelig, og det er fortsatt to timer igjen. Jeg drømmer om å ta toget – helt alene.

Hvor er smokken? Har den falt under setet? Kan noen bøye seg ned og se om de finner den? Lillesøster hyler, og kan ikke sove uten smokk. Skru av musikken, det er nok støy her.

Kan vi få boller? Om de er aldri så mette når vi starter, boller skal de ha. Ferske boller med sjokoladebiter, og gjerne en brus ved siden av. Lillebror liker ikke boller, og vil heller ha pølse. Det vil også pappa ha - med lompe og potetsalat. Idet jeg går inn på bensinstasjonen for å kjøpe 14 boller og 3 pølser tenker jeg sarkastisk at jeg endelig får litt egentid. Der inne står jeg i kø med alle de andre glade familiene som er på tur, på vei til hytta. Krangler alle like mye som oss i bilen?

Foto: Click/Morguefile.com

Jeg må tisse: Det piper fra baksetet igjen. Noen må tisse. Det er ikke mulig å vente til vi er fremme. Min kjære er rød i fjeset og sier at de må holde seg – alle mann. Han må også på do, bare så vi vet det. Vi klarer ikke å få alle tissetrengte ut av bilen, uten å måtte tømme ut all bagasjen først.

Jeg er kvalm: Vi kan tåle mye, men når lillebror er kvalm og må spy, da er det action. Hvor er de h…våtserviettene??? Har noen en bærepose? Få lillebror ut – så fort som mulig!

Foto: Bosela/Morguefile.com

Det lukter ekkelt her: Ja, det lukter ikke blomster av spy. Hold pusten, tenk på boller og vær positive. Vi har ingen ren genser til lillebror, så han får sitte naken til vi er fremme.

Trenger vi noe på butikken før vi kjører frem til hytta? Min kjære gløtter bort på meg – vi har ikke snakket sammen de siste ti milene. Jeg er sur. Han er sur. Jeg holder på å svare at jeg kunne trenge en tøff liten cabriolet, men lar den ligge.

Vi ser på hverandre, og vet at begge er like slitne. Han klapper meg på kinnet. Jeg klemmer hånda hans. La oss bare komme frem, og rydde ut bøller, boller og brus.

Snart skal vi kjøre hjem.  

God tur til deg som elsker lange turer men som ikke alltid får det til!

Foto: Chelle/Morguefile.com

Godt nytt år til alle på livets lappeteppe!

Et godt nytt år ønskes til deg - akkurat der du er i ditt liv. Kanskje er du glad for at et vanskelig år er over, eller har dette vært et supert år for deg -  og for dere? Slik er det på livets lappeteppe - det er plass til det gode, og til alt som ikke er så enkelt for oss alle.

Uansett - nå kommer et nytt år. Lappeteppefamilien kan se tilbake på et innholdsrikt år. Vår første bryllupsdag, tre herlige store brødre som blir mer og mer ungdommer, en liten søster som har oppdaget Kaptein Sabeltann, og lillebror på 4 år som er både oppgitt og glad over at jentene i barnehagen vil være kjærester med akkurat han. Min kjære har gitt meg både rynkekrem og krem mot cellulitter til jul, så han har nok skjønt hva jeg trenger akkurat nå.

Så kjære mannen min, jeg er glad for at vi er sammen i dag, og jeg trives sammen med deg og barna våre i vår kaotiske Lappeteppefamilie. Vi krangler fortsatt ofte, og jeg er mye sint på deg. Det er vel ikke noe som skal skjules -selv på årets siste dag. Noen sider av deg er sjarmerende, noen er slitsomme, noen er morsomme og noen er håpløse. Det samme kan vel sies om meg. Jeg er jo både kjerring og kjæreste - samtidig.  Men vi har takket ja til hele pakken - begge to.

Jeg vil gjerne skåle for oss, men jeg vil også heie på alle dere andre som er i ferd med å finne ut hvordan den nye familien skal fungere. Kanskje er du på vei ut av et forhold, uviss på fremtiden, eller kanskje er du på vei inn i et forhold -spent på hvordan det går? Eller kanskje er du en av de heldige som har funnet oppskriften på hvordan et forhold skal fungere år etter år? Skål til dere alle!

Takk for at du følger med i livet til Lappeteppefamilien. Er det en ting jeg er sikker på så er det at 2012 vil gi både opp og nedturer - og et godt grunnlag for mange nye historier om livet i vår familie. Jeg gleder meg til å dele dette med deg.

Det sies at et nytt år gir nye muligheter. Det gjelder for oss alle. Et godt nytt år ønskes deg  - lykke til med 2012!

Klem fra Sølvi

Julefred for deg og meg

Deilig er den himmel blå: Engler, julestjerne, adventslys, nisser og gavepapir. Har vi pyntet nok til jul? Hva med tape og gavebånd, er det tomt for merkelapper? Hvor ligger alle dorullnissene som ungene har produsert? En sliten nisse med ett øye, bustete hår, rødt glanset papir med glitter på. Den fineste gaven en mamma kan få.

Du grønne glitrende tre: Er treet kommet i hus? Og finner vi juletrefoten innerst inne i boden? Henter min kjære øksa, eller venter han på meg? Ender vi også i år opp med noen saftige gloser og sinte blikk mens vi sammen forsøker å få til et rett tre? Det må jo se ba ut? Ble alle julekulene knust i fjor? Virker ikke juletrelysene likevel? Skulle ikke du fikse nye?

Foto: Ladyheart/Moguefile.com

På låven sitter nissen med sin julegrøt: Har vi handlet det vi trenger? Er det nok ribbe? Hvor mange grader skal ovnen stå på? Hva med pinnekjøtt? Får vi egentlig plass til denne digre kalkunen i kjøleskapet? Hvorfor har din familie annen mattradisjon enn det jeg er vokst opp med? Mine tradisjoner og dine tradisjoner. Hva velger vi bort? Klarer vi å skape våre egne tradisjoner?

Et barn er født i Betlehem: Er det mulig å glede seg mer til jull enn det du gjør lille venn? 4 år og forventningsfull, kan det bli bedre? Du har ventet på nissen i hele desember. I gangen står en blå pose med julegaver du har laget selv i barnehagen. Du gleder deg sånn til at vi skal åpne dine pakker. Kommer nissen til deg? Er han skummel? Gir han deg det du ønsker deg mest?

Foto: ppdigital/Morguefile.com

Glade jul, hellige jul: Kjenner du på julegleden i år? Ser du frem til disse dagene? Blir dette en fin jul for deg? Eller kjenner du kanskje at dette er dager hvor triste følelser ligger i rommet? Julen er jo som livet ellers, med plass til alt.

Det er ikke alltid enkelt å være en familie. Brudd, ensomhet, å miste noen. Det har vært et bratt år for mange. Kanskje er det vanskelig å feire jul i år? Selv kommer jeg ikke til å glemme min første julen uten barn etter mitt samlivsbrudd. Det var umulig å synge om glade jul. Men dagen kom og kvelden gikk fint, godt hjulpet av venninnebesøk og en god film. Alt trenger ikke å være perfekt selv om det er jul. Tiden leger mange sår.

Omsorg, omtanke, nestekjærlighet. Vi skal huske hverandre i julen. Kjenner du noen som trenger en oppmuntrende telefon før julen ringes inn?

Nå tennes tusen julelys: Vi tenner et lys også denne julen. Uansett hvordan året ellers har vært. Gode minner, vonde minner, håp og fremtid. Forventningsfulle barn, mange drømmer, slitne voksne, glade familier og triste tanker. Alt passer inn i denne julen.

En god og velsignet julehøytid ønskes til deg fra Lappeteppefamilien.

Foto: ppdigital/Morguefile.com

Høstjakt på hjemmebane

Idet jeg svinger inn på parkeringsplassen utenfor jobb hører jeg den ukjente lyden. Det ringer fra en fremmed telefon! Jeg endevender veska, og der finner jeg den. Min kjæres mobil.  I morgenrushet hjemme har jeg i dag klart å legge både min og hans mobil i min veske. En herlig start på dagen... 

Jeg sitter med to mobiltelefoner i fanget, og er egentlig litt glad for at han faktisk ikke kan ringe meg. Jeg vet at han i samme øyeblikk løper stresset rundt for å finne en forsvunnet telefon. Svett mann med dårlig tid på leting etter mobil. Sinna er han sikker også. Vi får tak i hverandre på mail etter hvert, og han slipper å jakte mer i dag

.

Den flotte høstjakten
Hører du ofte om jakthistorier? Menn og kvinner ute i friluft, på jakt etter småvilt eller stor fangst? Slike historier er gjerne krydret med gode opplevelser, samhold og humor. Livet i lappeteppefamilien, og i mange andre familier er imidlertid preget av en evig hverdagsjakt. Hver eneste dag – til alle døgnets tider. Vi leter, vi leter og vi leter.

Hvor er bilnøklene? Hvem kjørte bilen sist? Er du sikker på at du ikke har den i lomma? Hvorfor kan du aldri legge nøkkelen på plass?

Kan du være så snill å ringe mobilen min? Jeg leter, og lurer på hvilken etasje den ligger i. Det er kanskje enklere å finne den hvis den ringer samtidig. Kanskje den ligger ute i bilen? Hadde jeg bare hatt bilnøklene kunne jeg sikkert funnet mobilen også. Nå finner jeg ingenting! 

Hverdagskaos
Hvor er støvler, vott nummer to, drikkeflaske og varm lue? Eller vet du hvor utedressen til lillebror ligger? Vi håper den ligger ren i tørketrommelen, men finner den våt og skitten på vaskerommet.  

Ofte blir vi enige om å finne et lurt sted å legge ting. Hva med et nøkkelskap, en kurv eller et fast sted i gangen? Slike gode løsninger holder en liten stund, og så braker vi sammen igjen i hverdagsjakten.
 

Kjenner du til den store smokkejakten? Lillesøster brøler etter smokken midt på natta. Jeg går rundt i søvne og forsøker å finne smokken som ligger under alle bamsene, tepper og dyner. Hvor er reservesmokken? Hvorfor blir alltid smokker helt borte midt på natta når vi trenger dem mest?

Lillebror leter etter kosebamsen. Den er stadig på vandring, skitten og slitt. Lillebror klarer ikke å legge seg uten bamsen. Jeg leter, men finner den ikke. Klarer vi å sove uten bamse? <><><>  <><><> 

Foto: Alvimann/Morguefile.com

Vi er eller stadig på jakt etter større saker. Hvor har det blitt av overskuddet? Har du mistet alt det gode humøret? Har du mistet alt initiativ? Jakten etter de gode historiene. Bloggen har jo vært uten oppdatering i mange uker. Hvor er skrivegleden og kreativiteten? 

<><>

Foto:Charimanneswart/Morguefile.com

Jakten på kjærligheten
Når barna sovner ligger voksne utslitt på sofaen. På tv2 ruller”Jakten på kjærligheten.” Menn og kvinner på jakten etter den rette bonden. Hvem blir igjen på gården tid slutt?

Jo visst, vi sovner på sofaen, uten kontroll over hverdagstingene. Mye mangler hjemme hos oss. Derfor er det en trøst for oss som alltid er på jakt: vi slipper å lete etter kjærligheten også nå. Den ligger her hjemme - noen ganger godt gjemt, men vi vet at vi har den.

God jakt til deg som også leter!

Sint mann og sur kvinne uten GPS

Spørreundersøkelser gir svaret på mye. Nå er også nordmenns privatliv i bilen blitt kartlagt.

Norstat Norge har på oppdrag fra Bertel O. Steen spurt 1000 norske kvinner og menn om deres drømmer og kjærlighetsliv i bilen. Bil og romantikk? Har jeg gått glipp av noe?

Foto: Bosela/Morguefile.com

Kombinasjonen biler og romantikk er fraværende hjemme hos oss Det er lite romantikk i køkjøring til jobb, i ”langt unna” fotballkamper eller familien på syv stuet inn i bilen på vei til fjellet.

Likevel, i denne undersøkelsen blir nordmenn spurt om hvilken person du helst ville tatt med på en romantisk kjøretur. Det viser seg at kun 43 % prosent av mennene og 47 % av kvinnene foretrekker en romantisk tur med egen partner fremfor noen andre. På menns ønskeliste over bilpartner finner vi Therese Johaug, Triana Iglesias, Anne Kat Hærland og Siv Jensen. Jeg lurer imidlertid på om noen disse flotte kvinnene hadde passet i vår bil sist sommerferie.

Stikkord er bilferie i Italia, sint mann, sur dame og ubrukelig GPS. Alt lå til rette for en real bilkrangel.

Foto: Clarita/Morguefile.com

Leiebil og romantikk
33 mil igjen å kjøre: Min kjære henter en praktisk leiebil på flyplassen i Roma. Det er en varm ettermiddag og vi planlegger en rolig kjøretur sørover i Italia. 3 storbrødre er sendt hjem med fly, og lillesøster og storebror sitter klare i baksetet. Litt sultne er vi alle, men drømmen er å finne en hyggelig italiensk restaurant et stykke utenfor byen. Ingen stress å spore.

Fortsatt 33 mil igjen å kjøre: Blid mann blir sint mann når han ikke får bilens GPS til å funke. I følge han er det umulig å komme seg ut av byen uten GPS. Storebror spør hvorfor pappa er sur. Pappa lærer baksetet nye flotte banneord som de raskt gjentar.

Blid dame blir sur dame, og minner sint mann om at hun alltid har klart seg med kart. Det må jo være mulig å klare seg uten å stille inn reiserute på GPS? Sint mann kjører i ring rundt på flyplassen før han i tredje forsøk finner utgangen.

Foto: Bosela/Morguefile.com

På leting etter romantikk
25 mil igjen å kjøre: Lillesøster kaster leker i hodet på storebror. Han har ropt etter Mc Donalds i åtte mil, og er ikke interessert i italienske restauranter. Sulten mann bak rattet kjører med konsentrert blikk, og sier at vi snart skal stoppe.

15 mil igjen å kjøre: Storebror må tisse, og det haster. Han sier at han tisser på seg i hvert øyeblikk. Far finner en stopp, en ekte veikro. Romantisk restaurant byttes ut med fast food langs veien, og to barn får kveldsmat.

12 mil igjen å kjøre: Mor har sovnet i passasjersetet og far finner ikke veien. Hvorfor funker ikke bilens GPS? Alle i bilen våkner når far strør om seg med italienske gloser, norske fy ord og alt annet som ikke er lov å si. Store bror vil ha is, og lillesøster finner ikke smokken. Må det skiftes en bleie? Lukten av varm bæsj sprer seg i bilen..

8 mil igjen å kjøre: Det er snart natt ute. Min kjære ber om team arbeid og gir meg i oppdrag å lese veiskilt. Med dårlig syn og mørke veier er det en umulig oppgave, og jammen klarer vi å starte en ny krangel. Du er helt håpløs! Nei - det er du som er helt håpløs!

Foto: Jusben/Morguefile.com

Endelig ser vi lyset:
Vi ankommer hotellet sent på kvelden, og kranglingen blir liggende igjen i bilen. Jo visst, vi får fine dager der – late ved bassengkanten. Solen skinner og alt er idyll.

Deilig med ferie, vi nyter fine dager og legger fremtidsplaner. Plutselig begynner vi å snakke om neste års sommerferie. Min kjære synes at vi skal ta en fin bilferie neste år – gjerne Europa rundt. En fin kjøretur, helt uten stress. Kanskje finner vi en bortgjemt landsby og en romantisk restaurant. Hadde ikke det vært hyggelig for hele familien?

Der og da kommer jeg på årets julegave; NAF veibok til far, og hørselsvern til resten av bilen. Tut og kjør!

For deg som fortsatt er i det romantiske hjørnet, les undersøkelsen om biler og romantikk her: http://bil.bt.no/bil/article4212849.ece?xtor=RSS-2