Når latteren sitter fast

Lillebror på 3 1/2 år vil vise oss et triks. Han sier at hvis vi kiler oss selv på halsen så ler vi lettere. Lillebror synes at vi voksne har ledd for lite siste uke.

Foto: Cohdra/Morguefile.com

Latteren sitter fast et sted langt inne i kroppen. Det samme gjør ordene for å beskrive følelsene. Alle følelser som har fylt oss siste uken, etter tragedien i Oslo og på Utøya.

Det er vanskelig å finne de riktige ordene for å beskrive tomheten vi kjenner på. Vi leter etter ord for å beskrive den følelsen vi har - det som er en kombinasjon av lettelse og sorg. En enorm egoistisk lettelse for at vi selv ikke har mistet noen, og en dyp sorg over alle som er direkte rammet. Vi tenker på de berørte hele tiden. Historier glemmes ikke.

Barna er opptatt av det som har skjedd - hvorfor skjedde dette? Etter beste evne forsøker vi alle å forklare det som kan forklares, og samtidig forsøke å gjenopprette en trygghet. Jo visst, mamma og pappa skal alltid passe på dere! Ordene sies, men vi vet at vi ikke kan skjerme dem for alt. Hvordan skal vi være til best mulig støtte for alle barn som trenger trygghet fremover?

Til alle voksne som kjenner på de samme følelsene vil jeg anbefale dere Barneombudets informative nettsider: Les mer her om hvordan vi kan snakke med barna om det som har skjedd.

Ifølge Barneombudet er det viktig å vite at barn i slike situasjoner kan trenge å få vite hva som har skjedd -akkurat som oss voksne.

God tanker fra Lappeteppefamilien!