mandag 9. mai 2011

Hvem leker med hvem?

-Frokosten er klar!!!! Kom på kjøkkenet!
Søndag morgen i Lappeteppefamilien, og store gutter kommer løpende inn på kjøkkenet. Nå skal vi ha en hyggelig frokost sammen! Lillesøster og lillebror er allerede i gang med yoghurt som i samme øyeblikk klines ut over bordet.

En stol er fortsatt tom  -  noen mangler.
Jeg går ned mot kjellerstuen for å se om det fortsatt er noen unger nede.
Da ser jeg det.
I bare underbuksa sitter han, og er helt oppslukt foran en tv. Jeg trenger ikke å gå inn i rommet for å forstå at det er fotballkamp som gjelder, et realt fotballspill på play station som oppsluker han fullstendig.

I samme øyeblikk blir jeg litt ekstra kjerring og sier syrlig:
-Du er 43 år, og den eneste ungen som ikke klarer å høre at det er frokost. Kom igjen - ikke sitt her og spill fotballspill!!

Min kjære mann har ikke fått med seg noe informasjon om frokost, han har heller ikke hørt at alle andre er på kjøkkenet. Det er jo Manchester United mot Liverpool på tv spill akkurat nå, en skikkelig viktig kamp! Ser jeg ikke at Liverpool leder, at laget hans har scoret fire mål???

I slike stunder undres jeg: Hva er det med menn og spill? Jeg vet at vi damer ofte ender opp som sure kjerringer, og jeg er ikke noe unntak. Men hvor lett er det å være forståelsesfull mot en som bare "må spille en kamp til"  på play station eller x box når huset flyter, unger maser og klokka går?

Det er likevel sjarmerende å se hva som skjer når de store gutta kommer ramlende inn i huset på ettermiddagen. I det de er inne av døra, står husets proffe fotballspiller på 43 år parat.
-Er dere klare for en kamp? Det er jo så gøy å gjøre noe sammen med dere! Det er på tide at dere klarer å slå meg!

Det er da jeg lurer på dette - hvem leker med hvem? Unger som gjerne vil spille spill med voksne, men er det ikke gjensidig?  Endelig kommer det noen som kan leke med min mann! Guttene i huset er ikke vanskelig å be når det er fotball som gjelder. 

Fem minutter senere sitter de foran tv, lagene er fordelt og kampen er i gang. Det brøles fra gutterom, og gloser ingen barn skulle lært kommer fra han som akkurat nå er rommets old boy. Det skal kåres en vinner blant sulte gutter og menn. Ingenting kan måles med dette. Jeg fasineres over hvor glade de blir når deres laget på skjermen vinner akkurat denne kampen. 

Likevel, det er en tid for alt. Og noen ganger må selv fotballspill vike for alt annet som fyller livet vårt. Det er da jeg foreslår å bruke pauseknappen. Sett spillet på pause og kom tilbake til virkeligheten!

Til alle dere damer som fortsatt ikke har skjønt det:

  • Det finnes en nemlig en pause knapp på spillet, og det er fult mulig å sette et spill på hold uten at viktig info gå tapt.

Dette forsto ikke jeg i begynnelsen, og her er hvordan jeg lærte det:

En lørdag kort tid etter at vi hadde møtte hverandre var jeg ute og handlet en formiddag. Jeg ble oppringt av min ferske samboer som hadde vært uheldig med brødkniven. I følge han hang fingertuppen så vidt fast i resten av fingeren. Kunne jeg komme hjem og kjøre han på legevakta?

Nyforelsket parkerte jeg bilen utenfor huset få minutter senere og løp inn. Klar for å redde liv.

Han satt foran tv, og spilte play station, med fingeren surret inn i tørkepapir. Gikk det greit om jeg ventet noen minutter til kampen var ferdig?

Den dagen fant jeg pauseknappen fort, og kjørte i taushet ned på legevakta. Der fikk han et plaster på fingeren.

God kveld ønskes - med eller uten tv spill!

 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar