Da ser jeg det. Tulipanene på bordet er visne. Irritasjonen kommer umiddelbart, hvorfor kan han aldri passe på at det er nok vann på blomstene Jeg som kjøpte blomster for bare tre dager siden?
Før jeg rekker å tenke en fornuftig tanke er derfor min første velkomstsetning til familien "Hvorfor klarer du ikke å passe på blomstene? Har du aldri kontroll?"
Borte var alt fokus på det som var bra, kun fokus på en liten filleting.
Jeg kunne bitt av meg tunga - det var jo ikke slik jeg ønsket å være. En ekte kjeftesmelle!
Dagen etter er jeg i gang igjen. Store gutter har støvsugd, de har passet småsøsken og alle har vært gode venner. Alt er bra, helt til jeg oppdager brukte underbukser på badegulvet. Hva kommer i fokus da? "Kan dere aldri putte skittentøy på vaskerommet?"
Hvor ofte er vi ikke der? Det er så lett å fokusere på det som ikke fungerer, i stedet for å lovprise det som er bra.
Kjenner du til 80-20 regelen? Teorien om at 80 prosent av virkningene kommer av 20 prosent av årsakene. Denne regelen er også kalt Pareto prinsippet etter den italienske økonomen Vilfredo Pareto som observerte at 80 prosent av landet var eid av 20 prosent av innbyggerne. Samme prinsipp brukes i utstrakt grad i næringslivet ved å fokusere på at f. eks 80 prosent av inntekter kommer fra 20 prosent av kunder. Prinsippet er en viktig påminnelse om hva vi skal holde fokus på for å skape gode resultat.
Men har du tenkt over at dette også gjelder på hjemmebane? Kan det for eksempel hende at det lille som er av problemer i et familieliv blir det som preger vår bevissthet aller mest?
En søndag kan være ganske fin. Lappeteppefamilien humper avgårde i behagelig tempo, alle er egentlig ganske fornøyde. Det skjer ikke så mye akkurat den dagen. Klokken halv seks starter en eller annen tullete diskusjon. Kanskje er det en som vil ligge på sofaen og den andre som vil rydde boden? Eller en som lager middag og blir kjempeirritert over de som aldri hjelper til? Og så er det plutselig tomt for brød og dopapir. Diskusjoner i gang, og så er vi plutselig i en konflikt. Det ene tar det andre, og før vi vet ordet av det så har vi ramset opp alt vi er misfornøyd på hjemmebane.
Når vi tenker tilbake på den søndagen så glemmer vi alt som egentlig gikk bra, Glemt er de ti timene som gikk helt fint, igjen sitter inntrykket av de to siste timene. Den andre er bare helt håpløs, og det er egentlig ganske slitsomt å være en familie.
Hvor mye fokus bruker vi egentlig på det lille som ikke fungerer? Og hvor mye fokus gir vi alt som bare fungerer greit?
Det er så lett å glemme det gode. Alle hverdager som kommer og går i livet, arbeidsdager hvor vi presterer bra, ettermiddager hvor alle er fornøyde, late tv kvelder. Øyeblikk hvor vi er i flyt modus.
Så kommer det som tar alt fokus. Irritasjonen vi kjenner over mangelfulle prestasjoner, frustrasjonen når vi ikke får til ting, eller sinnet som kommer overfor dem som vi er mest glad i. Små øyeblikk som blir viktigst for oss når vi skal definere hvordan vi har det.
Har du det bra? Er alt vanskelig? Eller er livet stort sett helt supert? Mye handler om hvordan vi setter fokus. Litt mer fokus på gode opplevelser - litt mindre opptatt av visne blomster og null dopapir.
Det meste er bra hjemme hos oss - og hjemme hos deg. Litt mindre kjerring - litt mer kjæreste. OK?
Lykke til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar