Forventning og frykt i desember

Det var en solrik dag i begynnelsen av mai. Jeg satt sammen med min gode venninne og spiste lunch. En av disse deilige dagene hvor vi ser med glede frem mot sommeren, og vinteren føles langt unna. 

Da forteller hun fornøyd at hun i år har vært tidlig ute. Hun er nemlig ferdig med julekortene for neste jul! De ligger allerede i konvolutter, klar til å sendes ut om 7 måneder.

Min kjære venninne, småbarnsmoren som ikke har rukket julekort de siste tre årene hadde nå bestemt seg. Da januar var et faktum og hun hadde opplevd nok et julekortnederlag, bestemte hun seg for å ta affære.

Foto: Gracey/Morguefile.com

Familien ble samlet i januar og bilder ble tatt. Mannen i fotobutikken trodde hun var skrullete da bestilte 45 julekort samme uke. Da kortene var i hus håpet hun i sitt stille sinn at det ikke skulle skje de store omveltninger i livet resten av året, at hennes kjære mann fortsatt var kjær i desember, og at hun heller ikke ble gravid de kommende månedene. Men min venninne er løsningsorientert, og sa optimistisk at hun i så fall fikk ta i bruk photoshop og scanne inn et ekstra barn, eller retusjere bort en mann hvis så skulle skje.

Over en kopp kaffe i mai måned, kom jeg straks i julestemning. Jeg kjente igjen følelsen av forventning og frykt for desember.

Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt som henne, at jeg skal ta styringen. Julekort under kontroll, kalender klar og julegaver planlagt. Desember skal være måneden hvor vi koser oss og tenner et lys hver søndag for å markere at julen snart kommer. Tid til gode venner og mye god mat.

Sannheten er at jeg ender opp hver desember helt uten kontroll. Måneden er bare plutselig der. Første søndag i advent, juleavslutning på skolen, nissefest, luciafest og lutefisklag. Har du husket kalendergavene som skal med på skoler? Kan du bake kake til avslutningen?

Foto: Taliesin/Morguefile.com

Jeg leser om vakre hjemmelagde julekalendere, duften av pepperkaker og kos i advent. Jeg vil også finne kalendergaver som er morsomme, nyttige og billige. Jeg leser tips om hvordan kalendere skal lages, og hva de skal inneholde. Jeg tenker i mitt stille sinn at jeg vil slite skikkelig med å lage hjemmelaget kalender for 5 unger, vi snakker om 120 morsomme kalendergaver. Så morsom er ikke jeg - beklager.

I tillegg leser jeg at det er mulig å lage en morsom kalender for de voksne i huset, med små romantiske gaver til din kjære. Jeg gløtter bort på min kjære og konkluderer med at det i alle fall blir lite romantikk hvis alt dette skal på plass...

Romantiske gaver, morsomme gaver, julefryd og forventning. Det meste er på ønskelisten i desember. Vi har en forventning om å lage en god jul for familien vår, at barna skal glede seg til store dager og at desember skal fylles med det som er godt.

Derfor går vi ofte rundt i desember med en følelse av å være litt på etterskudd. Jeg rekker det ikke i år heller. Følelsen av nederlag sniker seg innpå. Eller, stopp litt - jeg rekker det hvis jeg senker ambisjonene. Det er nemlig både lov og fullt mulig å forenkle desember.

Noen tradisjoner skal opprettholdes, noen kan forenkles, og noen skal kanskje droppes. Hver og en av oss må beholde de tradisjoner som betyr noe, og det er ikke de dyreste eller det mest avanserte som skaper gode førjulsminner.

Mitt beste barndomsminne for desember var julestrømpa med godteri. Jeg husker ikke en eneste av kalendergavene, heller ikke hva jeg fikk til jul. Men jeg husker at juleaften alltid var en super dag og at det viktigste var at vi var sammen.

Slike gode minner er en trøst for slitne damer.

Ungene overlever selv om ikke alt er på plass. Lykke til med å finne et ambisjonsnivå for desember som passer deg!